Windows Server 2016 – Kontroll bedriftens data selv. Noen hovedfakta om systemet og litt opplæring.

Windows Server 2016 er nest nyeste server-system serie fra Microsoft. Det kommer i flere versjoner.
( Microsoft lager ikke serversystemer med norske menyer og tekster så vi må klare oss med engelske versjoner men satt opp med norsk tastatur og norsk tastaturoppsett og tegnsett.)

Windows Server 2016 Standard: Brukes til å huse en mindre bedrifts ene system eller få systemer. Antall brukere er avhengig av hvilke klientaksess-data lisenser man ha kjøpt og lagt inn. (CAL) Serversystemene må både ha lisens for serveroperativsystemet og for klient-aksess-lisenser man har kjøpt. (CALs)
Dette er standard versjonene av Windows 2016 Server. Den har en del begrensninger som ikke Datacenter utgaven har blant annet: at Standard utgaven kun kan være vert for 2 virtuelle servere mens datacenter utgaven kan ha et ubegrenset antall virtuelle servere.
Les mer om forskjellene på de to utgavene hos Microsoft her.

Windows Server 2016 Datacenter Edition (utgave).
Kan brukes av større bedrifter som en base eller grunnlags-operativsystem for en serverdatamaskin for å brukes til å installere en rekke virtuelle servere for store bedrifter som trenger mange servere til ulike deler av produksjonen og de funksjoner som trengs. Vanligvis er det lurt å ikke legge for mange helt ulike roller eller funksjoner i en server fordi den ellers kan få problemer med å levere tjenestene, få interne problemer eller skape for mye problemer når de må tas ned for oppdateringer.

Virtuelle servere feks satt opp med Microsoft sitt innebygde virtualiseringsverktøy Hyper-V er servere som bare er virtuelle maskiner inne i et hoved serversystem som feks Windows Server 2016 Datacenter Edition. Disse virtuelle servere kan hvis de er tatt backup/sikkerhetskopi av lett tilbakeføres til en ny servermaskin hvis den forrige havarerte. Da får man hele bedriftens totale serverpark opp igjen uten særlige problemer slik som de var før serverhavariet. Det finnes også tredjeparts alternativer til Microsoft sitt innebygde virtualiseringsverktøy Hyper-V for eksempel VMWare.

Hovedfunksjoner i Windows Server 2016 Standard og Datacenter Editions (utgaver).

Det første man får opp på skjermen når man logger seg på en maskin med Windows 2016 Server er Server Manager som fyller hele skjermen rett etter pålogging. Det er meningen fra Microsoft at dette er et av de viktigste verktøyene i serversystemet deres.
(Ordet «server» betyr på norsk og engelsk både et operativsystem og en maskin)

I Server manager kan man sette opp roller og funksjoner i denne serveren eller sette opp roller og funksjoner i andre servere på nettverket som man kobler seg til. Hvis dette er en maskin med Windows Server Standard utgaven/edition som man har satt opp så kan man sette opp ulike roller her med en gang, men det er vanlig og viktig å ikke sette opp for mange roller og funksjoner på en og samme servermaskin fordi dette kan gjøre systemet vanskelig å håndtere etter hvert.

Hvis dette er en servermaskin med Windows Server 2016 Datacenter utgaven/Edition man har installert så er det stort sett fordi denne maskinens system kun skal ha installert Hyper-V virtualiseringsverktøyet eller for eksempel tredjeparts-virtualiseringsverktøyet/programvaren VMWare for å bruke denne maskinen til å installere en rekke virtuelle servere i som bedriften trenger.

De ulike serverne bør stort sett være tiltenkt kun EN eller noen få oppgaver så de har god kapasitet og kan tas ned for oppdatering en og en uten at arbeidet stopper opp på bedriften i for stor grad.

På Windows Server 2016 Datacenter utgaven kan man i praksis sette opp så mange virtuelle servere man trenger alt avhengig av hvor mye ram-minne og hvor mange virtuelle prosessorer/CPU-er som er tilgjengelig på denne vertsmaskinen. Prosessorer med flere kjerner og flere tråder og mye ram-minne kan tildeles eller deles mellom mange forskjellige virtuelle servere.

Server roller å velge mellom i Windows Server 2016 operativsystemet.

Startbilde for å velge roller og funksjoner (features) på en Windows 2016 server.
Startbilde for å velge melllom roller/funksjoner eller fjerntilkoblings-maskin.
Bilde for velge server roller i Windows 2016 Server systemet.

Over ser man bilde i Server Manager programmet for å velge roller til denne serveren. Jeg skal beskrive noen av de viktigste rollene under her (hjelpetekster på emgelsk for rollene fremkommer også når man klikker på den enkelte rolle).

Active Directory Certificate Service rollen: Brukes for å lage digitale sertifikater for programmer.


Active Directory Domain Services rollen: Gjør denne maskinen om til en domenekontroller som kan kontrollere alle ressurser på nettverket/domenet til bedriften. Active Directory (AD) består blant annet av alle brukere og brukergrupper på nettverket og hvilke rettigheter og muligheter de har når de er logget på her. Det inneholder gruppetillatelser og tillatelser for alle kataloger og filer på serveren som brukerne skal knytte seg til og det kan inneholde gruppepolicy (Group policy) som er et system for å begrense eller kontrollere brukernes rettigheter og for å installere spesialfunksjoner og tilkoblinger til andre systemer på andre nett og mye mer. Når en server har fått rollen som domenekontroller er det vanlig og lurt at ingen andre funksjoner settes opp på denne untatt kanskje DHCP og DNS-server rollen.


DHCP-Server rollen: Kan muligens kombineres med Active Directory rollen, men bør kanskje få være adskilt allikevel fra den. (DHCP er forkortelse for Dynamic Host Configuration Protocol)
DHCP er en funksjon eller system hvor man setter opp bedriftens interne IP-adresser og fordeler dem til alle brukere automatisk når de logger seg på nettverket. Det er en database med alle bedriftens tilgjengelige adresser som maskiner trenger for å kunne logge seg på domenet/nettverket.
DHCP forhindrer IP-adresse konflikter som kan oppstå hvis to eller flere maskiner får samme IP-adresse. Samtidig kan rett oppsatt DHCP-server kobineres med feks MAC-adresser slik at ingen andre enn bedriftens egne maskiner kan logge seg på nettverket og man kan sette andre begrensninger hvis det er ønsket som øker sikkerheten på nettverket/domenet.


Hyper-V rollen:
Hyper-V er Microsoft sin innebygde virtualiserings-funksjon som gjør det mulig for en server med Windows Server 2016 systemet å kjøre et eller flere ulike serversystemer inne i et hovedserver-system. Meningen med det er å kunne ha komplette serversystemer som ikke forstyrrer hverandre og som får et oversiktlig oppsett med hver sine ulike funksjoner. Dessuten er virtuelle servere enkle å lagre i backup/sikkerhetskopi og gjenskape raskt på en annen maskin hvis bedriftens hovedserver skulle falle ned eller gå i stykker.

Har man backup eller sikkerhetskopi på en annen server daglig er det enkelt å gjenopprette hele den virtuelle serveren på en ny maskin og få en feilfri og sikker tro kopi av det serversystemet som falt ut når en servermaskin eventuelt går i stykker.


DNS-Server rollen: DNS eller Domain Name Service er på lokale nettverk den rollen som leder klientmaskinene eller brukernes datamaskiner til rett servermaskin eller datamaskin på nettverket og til rett tjenester.

DNS finnes på internettet i milliontall og i hjemmene i form av en DNS-funksjon i hjemmeruterne og på bedriftenes servere.

DNS sin hovedfunksjon alle steder er å oversette IP-adresser til navn på serverne og på internett til navn på nettstedene. Grunnen til at DNS trengs og er viktig er at alle maskiner i utgangspunktet kun kommuniserer og finner maskiner på nettet ved hjelp av tall-adresser eller det vi kaller IP-adresser. Siden menneskene ikke kan gå rundt og huske på talladresser til alle de maskiner de skal kommunisere med så må hjemmenettverket, bedriftsnettverket og internett ha enheter eller oppslagsverk som kan oversette bokstav-navn til ip-adresser. Det er det DNS-Serverne eller DNS-funksjonen i en ruter gjør for oss.

(Vi kan sjekke dette ved å slå opp nettsiden til VG ved talladressen i nettleser-adressefeltet slik: Skriv inn i adressefeltet HTTP://195.88.54.16 og trykk Enter og se hvor du kommer. Dette er den egentlige maskinadressen til VG men siden vi ikke kan gå rundt og huske millioner av maskinadresser så oversetter DNS-serverne på internett denne adressen til VG.no så vi skal ikke behøve å skrive talladressene men skriver i stedet her: http://vg.no og kommer til en nettside med ip-adressen 195.88.54.16 i stedet uten å måtte kunne tall-adressen. ) HTTPS sidene har ekstra sertifikat basert kommunkasjon mellom deg og nettsiden som gjør at kommunikasjonen blir trygg og du ikke kan bli hacket feks av man-in-the-middle hacke-metoden.


File and Storage – Server rollen:
En av tolv underroller er her installert som standard ved første gangs installasjon av serveren og det er Storage service. Den er obligatorisk og kan ikke velges vekk. Den sorger for at serveren kan lagre og dele ut tjenester og data til de som logger seg på den. De andre elleve rollene er spesialroller som ikke alle trenger.


Print and Document Service – rollen:
Denne rollen gjør det mulig å sentralisere og styre nettverksprintere og motta skannede dokumenter fra skannere og sende dem videre til nettverkets brukere eller til en sharepoint tjenste webside eller til en epost-adresse. Alle som skal nettverksprintere styrt fra server bør installere denne rollen.


Remote Access – rollen:
Alle som ønsker at klienter eller brukere på domenet/nettverket skal kunne koble seg til nettverket og ressursene på bedriften for eksempel hjemmefra over internett må ha denne rollen installert. Det gjøres via VPN-program på brukernes datamaskiner og da finner de websider eller delte kataloger og programmer på bedriftens nettverk hjemmefra.


Remote Desktop – rollen: Gjør blant annet at brukerne kan få hjelp på sine maskiner ved at en administrator eller IT-avdelingen kan ta over desktopen eller datamaskinen til en bruker uten å møte opp hos brukeren.


Volume Activation Service – rollen og Windows Deplyment Service – Rollen:
Brukes i forbindelse med distribusjon av Windows operativsystemet til datamaskiner på nettverket sammen med Windows Deployment service som lager og distribuerer ferdige «skredderydde» Windows-operativsystem-oppsett for bedriftens datamaskiner.


Web-Server (IIS) Server rollen (Internet Information Services):
Gir bedriften en plattform på serveren for å lage bedriftens egne websider på internett eller websider på internt nettverk/intranett. Microsoft har et eget verktøysett for dette som heter – sharepoint services.


Windows Server Essentials Experience – Rollen:
Gir mulighet for PC-backup eller sikkerhetskopi , tilgang til og fra websteder internet og på andre nett og tilgang tl skybaserte tjenester for brukerne.


Windows Server Update Services (WSUS) – Rollen:
Gir bedriftens IT-ansvarlige muligheten for å ta kontroll over oppdateringer fra Microsoft på operativsystemene på servere og brukere og gir muligheten for å holde tilbake oppdateringer som bedriften ikke trenger fordi de ikke har disse programmene eller å kontrollere når alle pc-er og servere skal oppdateres og kontrollere at alle maskiner på nettverket har fått de oppdateringer de skal ha! Dette er en viktig tjeneste!

Features eller funksjoner i Windows Server 2016 operativsystemet:

Features eller funksjoner velges i Server Manager akkurat på samme måte som man velger Roller som vist over . Vi har følgende Features eller funksjoner å velge mellom:

Features eller funksjonsmåter å velge mellom på en Windows 2016 Server
Features eller funksjonsmåter å velge mellom på en Windows 2016 Server

Her er noen av de viktigste funksjonsmåtene (Features)

Bitlocker Drive Encryption:
Kryptering av serverens disker. Kryptering gjør at diskens innhold blir beskyttet mot uønsket innsyn og at dersom noen klarer å stjele disker eller server og kobler disse opp et annet sted vil innholdet være utilgjengelig for dem og totalt uforståelig. Vanligvis så oppbevares krypteringsnøkkelen slik at det kun er pålogget bruker på systemet med fastatt tilgang som får se dataene på disken på en forståelig og brukbar måte.
Integritetssjekk besørges gjennom TPM eller Trusted Platform Module.
TPM kan feks være en egen enhet på et hovedkort i en datamaskin som besørger å ta vare på krypteringsnøkler og krypteringsinformasjon og låser opp krypterte disker for brukerne. Hovedkortet og hovedprossessoren må støtte dette for at det skal fungere.

Client for NFS Gjør at denne datamaskinen kan aksessere eller få tilgang til filer på en Unix basert NFS basert server.

Failover clustering: Gjør at flere datamaskiner kan kobles sammen i et samkjørings oppsett for å sikre at serverne kan ta over andre serveres funksjoner dersom noen av dem faller ned og Microsoft kaller det et cluster.

Group Policy Management: Er en viktig funksjon i en server som gjør at serveren kan styre innholdet og funksjonsmåter i alle pc-er og servere som er tilknyttet denne serveren.
Brukernes maskiner kan få restriksjoner eller nye komponenter installert fra serverens Group policy module og særskilte komponenter for eksempel for tilgang til andre servere kan installeres på Group policy module.

Windows Server Backup: Et sikkerhetskopieringsprogram for å sikkerhetskopiere bedriftens data på denne serveren eller andre servere. Det er vanlig å lagre slike data på eksterne disker eller lagringsenheter via direkte kabel eller via TCP-IP koblinger.















Ikke lag søkestier på over 256 tegn.

En søkesti er en henvisning til en fil eller katalog på en maskin. Vi lager søkestier som er linker for eksempel i regneark eller et word-dokument hvor vi linker til en fil, dokument eller bilde som finnes ett eller annet sted utenfor regnearket eller dokumentet vi er inne i.

Det samme med å henvise til filer i oppsett av systemer eller alle steder vi linker til filer som er et helt annet sted.
En søkesti kan for eksempel se slik ut
C:\Brukere\Anne\Dokumenter\Dokumenter 2020\ Regnskap\ Driftsregnskap på poster\ Regnskapet fra januar til mars\hovedoppsett2020.xls
Eller kanskje når vi henviser til en maskin på nettverket vårt:
\\server2\brukere\anne\Dokumenter\…osv.

Hvis søkestien sammenlagt er på mer enn 256 tegn vil den ikke fungere og du får en feilmelding på skjermen. Det skyldes begrensninger i Windows sitt programmerings-grensesnitt.
Du kan løse problemet med å forkorte filnavn eller katalognavnene i søkestien for å komme under 256 tegns lengde eller flytte dokumentet til en annen katalog med kortere søkesti.

Problemet med det er at hvis link til dokumentene i søkestien finnes i mange dokumenter må alle linkene i disse dokumentene rettes opp etterpå.
Man kan også kjøre en kommando og koble deler av den for lange søkestien til en en ledig stasjonsbokstav.

Da kommer man i det minste inn i søkestien og kan flytte dokumentene der til et annet sted .
Hvis vi tar eksempelet over her ville en slik dos-kommando sett slik ut:
(trykk på søkesymbolet i Windows og skriv inn cmd og trykk Enter så kommer du inn i kommando-grensesnittet)
subst Y: C:\Brukere\Anne\Dokumenter\Dokumenter 2020 men siden systemkatalogen Brukere er en katalog oversatt til norsk, må vi bruke det engelske navnet Users i stedet og da blir kommandoen slik skal den fungere:
subst Y: C:\Users\Anne\Dokumenter\Dokumenter 2020

Da ville den nye stasjonsbokstaven Y: på din maskin inneholdt alt av filer og kataloger som lå under stien nevnt over her.

Unngå å bruke tomme mellomrom i søkestier eller på katalognavn for det kan også lage problemer.

For å få vekk koblingen til søkestien til stasjonsbokstaven Y når du ikke trenger den mer må du skrive en dos-kommando som tar vekk koblingen og den ville i så fall vært:
subst Y: /d

Husk å være nøye med å få med mellomrom i kommandoen også for de er viktige.



Drivere har tilgang til kjernen på Windows så ikke hent disse fra andre enn Windowsupdate og maskinvare-leverandøren.

Driverne eller de maskinvarebaserte dataene feks drivere til nettverkskort, skjermkort, printere og andre maskinvareenheter som er installert på en Windows 10 pc har tilgang til operativsystemets kjerne. Disse drivere kan sette operativsystemet ut av drift eller i det minste infisere maskinen og gjøre den farlig eller ubrukelig.

De store søkemotorene på internett selger reklameplass til en masse useriøse driveropptarings-«firmaer» og andre som driver en mistenkelig business som putter adware( plagsom reklame man ikke blir kvitt så lett) og malware (skadelige datakomponenter) på din pc.


Ikke installer drivere til din maskin fra slike steder.
Det tryggeste er å hente drivere fra Windows Update eller fra maskinvareleverandøren. Ikke stol på å hente drivere fra noen andre enn de to.

farlige Drivere på nett
Driveroppdatereinger fra slike firmaer på nett er stort sett farlige og useriøse så ikke hent drivere fra disse reklamene på nett,

Sånn oppdaterer du drivere på din Windows 10 pc på en trygg måte:
1. Vent til den oppdateres automatisk i Windows Update
eller

2. Oppdater driveren ved å høyreklikke på Windows-tasten nederst på skjermen og velg alternativet: Enhetsbehandling.

Høyreklikk på komponentent i lista som du vil oppgradere feks her som vist over AMD Radeon HD 8790M som er det dedikerte skjermkortet til denne maskinen.

Maskiner med feks Intel prosessorer som har dedikert skjermkort i tillegg til det som er innebygget i prosessoren og hovedkortet vil fremkomme med TO skjermkort slik som vist over her.

Når du skal oppgradere det skjermkortet eller en annen maskinvareenhet i lista så høyreklikk på enheten og velg fra de oppgraderingsmuligheter som fremkommer. Se neste bilde under her:

oppdatere drivere

3. Du kan også hente en ferdig installeringspakke fra leverandøren av pc-en din på deres nettside feks hos hp.no eller dell.no eller andre.


Alternativt kan du prøve å få lastet ned en driverinstallasjonspakke fra leverandøren av maskinvareenheten og i dette tilfellet var det fra amd.com og søke etter drivere til ditt skjermkort. I dette tilfellet var det skjermkortet AMD Radeon HD 8790M .

Søker du etter drivere på Google eller Bing så vær klar over at mange falske og farlige nettsteder har betalt plass for å komme først i søke-køen. Så har du en Dell PC så aksepter bare drivere fra nettsider som tilhører Dell og med adressen dell.no eller dell.com . Skulle det gjelde en HP PC så bare aksepter å hente drivere fra nettadresser som slutter på hp.com eller hp.no osv.

Typer av interne lagringsmedier for datamaskiner (harddisk/ssd/m.2/msata)

Vi har nå minst 3 hovedtyper interne lagringsmedier for datamaskiner.

Harddisker, (Sata)
De finnes enten 3,5 tommers eller 2,5 tommers utvendig størrelse/form-faktor. Harddisker har bevegelige deler dvs magnetiske plater som spinner og og lesehoder som leser data.
Fordeler ved harddisker:
De er rimelige og de kan fås i størrelser helt opp til minst 12 terrabyte eller 12000 gigabyte (desimal). De kobles internt til datamaskinen via en SATA-kabel på hovedkortet og trenger dessuten en strømforsyning også fra hovedkortet i datamaskinen. De finnes både i bærbare og stasjonære datamaskiner.

En vanlig bærbar pc er stort sett utstyrt med en hardisk eller SSD med en størrelse på 128 GB, 256 GB eller opptil 1024 GB (1000 GB vist med desimaltall.)

Ulemper ved harddisker:
De er treige og går sakte og vanlig fart er cirka 100 megabit ut og inn til maskinen pr sekund. Dette gir en nokså saktegående datamaskin.
De kan fort ødelegges ved slag mot maskinen og da kan lesehodet komme ut av posisjon og harddisken er ødelagt og data ikke lenger mulig å få ut. Det høres ofte ved sterk susing og kneppende lyd i harddisken.
De har en en anslått varighet ved daglig bruk av maskinen på 3-7 år
Det finnes hybrid-disker som består av både en harddisk og en SSD. De er litt raskere enn en vanlig harddisk.

3,5 " og 2,5 " Harddisker
Stor 3,5 tommers og liten 2,5 tommers SATA harddisker
SATA Disk kabel
SATA disker må ha SATA kabel mellom disken og hovedkortet og dessuten egen strømtilkobling


SSD (Sata)
De finnes kun i 2,5 tommers utvendig størrelse (form-faktor).
SSD-er har ingen bevegelig deler og er derfor lydløse.

Fordeler ved SSD-er:
De er lydløse og de kan ikke så lett ødelegges ved slag. De har en mye høyere hastighet enn en harddisk og kan vanligvis lese data til og fra maskinen på rundt 500 megabit pr sekund og dette gir en lagringstype som er 5 ganger raskere enn en harddisk. Dessuten har de en anslått varighet ved vanlig daglig bruk på rundt 10 år.

Ulemper ved SSD-er:
De fås ikke i større størrelser enn 2-4 Terrabyte. SSD-er er vesentlig dyrere enn tilsvarende Harddisker.

2,5 tommers SATA SSD
2,5 tommers SATA SSD

M.2 NvME SSD-er
M.2 disker krever en egen tilkoblings kontakt som enten finnes på maskinens hovedkort (bærbare og stasjonære maskiner) eller kobles til et eksternt PCI-Express kort som man sitter inn på PCI-Express kontakten på hovedkortet til maskinen (stasjonære maskiner).

Fordeler med M.2 NvME SSd-er:
De er mye raskere enn ordinære SATA SSD-er og kan i teorien oppnå en lesehastighet og skrivehastighet på mer enn 3000 megabit pr sekund. Det gir en ennå raskere maskin enn maskiner med vanlig SSD eller Harddisk. De har en varighet på cirka 10 år eller mer ved daglig bruk av maskinen.

Ulemper med M.2 NvME SSD-er:
Det er dyrere disker enn SSD og Harddisker. De trenger en egen tilkoblingskontakt på hovedkortet på bærbare maskiner eller hvis de er i en stasjonær maskin så kan det hende man trenger et eget ekstra koblingskort til PCI-Express kontakten på hovedkortet.

M.2 NvMe SSD Disk

Dessuten finnes M.2 MSata disker som er en eldre standard for SSD-disker som etter hvert går ut av bruk men eldre bærbare datamaskiner har ofte tilkoblingskontakter for slike.

Disktyper
M.2Msata – M.2 NvMe SSD i ulike lenger og til høyre SATA SSD disker

Hvordan se din egen Windows produktkode

Alle Windows maskiner har en egen produktkode som man må ha for å kunne få godkjent installasjonen av Windows. Skulle du oppgradere til en større disk og trenger produktkoden som fulgte med maskinens Windows-installasjon må du skrive ned den og bruke den når du har oppgradert maskinen med ny disk og fått installert Windows på nytt. Da må du ha installasjonsfilene og produktkoden.
Din nåværende produktkode må du få vist og notert ned og den kan du få sett ved å starte programmet Powershell (kan startes fra søkefeltet nederst på skjermen) så legger du inn denne linjen akkurat slik den står under her og trykker på enter tasten og for de fleste installasjoner sin del skal du da får din produktkode som svar:
(Get-WmiObject -query ‘select * from SoftwareLicensingService’).OA3xOriginalProductKey

Virtualisering i Windows systemer

Hyper-V Virtualisering i Windows Server og Windows 10
En eller flere virtuell(e) datamaskin(er) inne i en fysisk datamaskin.

Av Øyvind Michelsen, Microsoft Certified Systems Engineer, Oslo

Hvis du trenger mange servere på en bedrift kan du installere dem i en fysisk server som virtuelle servere og da får du mange ulike «serversystemer» i en fysisk maskin.

Du kan også få ulike datamaskiner virtuelt i en Windows 10 maskin. «En datamaskin inne i en datamaskin». Det krever at PC-en din har støtte for virtualisering i Bios og at det er slått på i Bios og at den har en prosessor som har nok kjerner og tråder. En tokjerneprosessor har 4 tråder som i praksis kan kjøre 4 separate oppgaver samtidig. En firekjerners prosessor kan kjøre 8 tråder samtidig. Det er 4-9 Generasjon Intel i5 og i7 som er best egnet til dette eller server CPU-er. Dessuten må man ha nok ledig diskplass og bra med internminne for eksempel mer enn 8 GB Ram eller helst 16 GB Ram eller mer.

I Windows 10 eller Windows server 2016 som vertsmaskin kan du for eksempel gjøre det slik:

  1. Du må ha Windows 10 Pro eller Enterprise ller Window Server 2016 og du må aktivere Microsofts virtualiseringssystem Hyper-V slik: Gå inn i Kontrollpanel – Velg Programmer – Velg Aktiver eller deaktiver Windows funksjoner og kryss av for Hyper-V
  2. Når du har gjenstartet ligger Hyper-V på Startmenyen under Administrative verktøy for Windows. Da er det bare å starte Hyper-V datamaskinbehandling og følge veiviseren for å sette opp en virtuell maskin inne i din datamaskin.
    Det kan være nyttig for å sette opp en maskin med et annet operativsystem inne i din Windows Server eller Windows 10 PC.
  3. Så er det bare å starte programmet Hyper-V behandling og sette opp en ny virtuell maskin. Du må ha installasjonsfilen for det nye operativsystemet og eventuell lisensnøkkel for det. Det er vanligvis en ISO-fil eller en plateavbildningsfil. Så velger man fra menyen Ny virtuell maskin og følger veiviseren for oppsett av den virtuelle maskinen.
  4. Når veiviseren går mot slutten lager den selv en virtuell svitsj og det er en svitsj som baserer seg på en av nettverkskortene som finnes i PC-en din eller serveren din, for eksempel et trådbasert nettverkskort eller et trådløst nettverkskort (Wifi). Den virtuelle svisjen som lages erstatter nettverkskortet og lager to eller flere virtuelle nettverkskort for eksempel for den eller de virtuelle maskinene og for vertsmaskinen.

    Du bør velge Generasjon 2 Virtuelt system som gir deg utvidede muligheter for eksempel til å eksportere hele den virtuelle maskinen til en annen fysisk maskin og flere muligheter når det gjelder virtuelt hardware på maskinen og de virtuelle diskene kan utvides etter at maskinen er laget. De fleste nyere vertsmaskiner støtter generasjon 2 Hyper-V maskiner.
    Når du så skal tildele minne er det foreslåtte 1 GB for lite de fleste virtuelle maskiner så velg 2 GB eller mer. Maks minne du kan velge avhenger av hvor my minne vertsmaskinen har. Du kan ikke velge alt minnet til vertsmaskinen for den må ha igjen noe minne til seg selv.
  5. Så må det lages en Virtuell harddisk på din eksisterende disk i din vertsmaskin og Hyper-V foreslår en størrelse som er god nok for installasjonen men som fordi du valgte generasjon 2 Hyper-V maskin kan utvide ved å stoppe den virtuelle maskinen og utvide disken senere.

    Så må du ha operativsystem-fila (ISO-fil) liggende på maskinen og peke på den.Tilslutt er det bare å velge Fullfør.

Øyvind Michelsen, Oslo
Mai 2019