Hva er en virtuell server?

Det er når du har et operativsystem inne i et operativsystem.

Da får du en serverinstallasjon som eksisterer som en virtuell (liksom server) inne i en maskin med et annet system.

Fordelen med det er at en bedrift kan kjøpe EN stor fysisk maskin og putte en masse virtuelle maskiner inne i den. Når de tar sikkerhetskopi av dem kan de gjenskape dem eller flytte hele virtuelle maskiner til andre vertsmaskiner hvis verten går i stykker eller blir for liten. Dessuten kan ram og diskplass justeres opp og ned etter behov så lenge vertsmaskinen har nok RAM og diskplass til overs.

Her har jeg Windows Server installert som et eget system inne i en maskin med Windows 10.
(Det er ikke vanlig for vertsmaskinen bør være en Windows Server basert maskin da!)


Alt inne i den virtuelle maskinen fungerer som om det var en fysisk maskin. Vertsmaskinen kan ha en eller mange virtuelle maskiner eller servere installert inne i seg.
Som du ser på venstre side i bildet under så er vertsmaskine eller den fysiske maskinen installert med Windows 10 Pro, mens den virtuelle maskinen på høyre side av bildet under en en virtuell maskin med Windows Server 2016 operativsystem.


Plattformen for dette finnes i Windows 10 Pro og i Windows Server operativsystemene og jeg har valgt Microsofts eget system som heter Hyper-V.

Det finnes andre tredjepartssystemer for virtualisering også feks VMWare.

Forutsetningene for at en maskin kan være vertsmaskin er at BIOS eller AHCI-modus BIOS forsystemet på maskinen har mulighet for virtualisering. Dessuten må vertsmaskinen ha masse ram installert og masse diskplass. Den beste disktypen nå er M.2 SSD som ofte har en hastighet på 2000-3000 Megabit pr sekund mens vanlig SATA SSD har en hastighet ut og inn på rundt 500 Megabit pr sekund. SATA Harddisker har en hastighet på 120-140 megabit pr sekund. Profesjonelle servermaskiner har sine egne disktyper.
En vertsmaskin med M.2 SSD vil fungere perfekt med virtualisering.

Blir vi lurt? – prosessorene øker ikke i hastighet i nye maskiner!

BLIR VI LURT AV DATAMASKIN-PRODUSENTENE??

Sitter og lager bruksanvisninger for Windows og Mac maskiner og forundrer meg over at de maskiner jeg har kjøpt billig brukt og som er 5-6-7 år gamle er vesentlig raskere enn dagens maskiner i mellomklassen. Selv maskiner fra 2011-2012 har høyere fart på prosessorene enn prosessorene i mange av dagens maskiner.

Nye maskiner derimot er bedre på fysisk størrelse dvs tynnere og lettere maskiner med svært lav vekt og vesentlig bedre batterikapasitet.

Jeg mistenker prosessor-produsenten Intel og AMD at nye prosessorer i generasjon 8 og 9 har så lave hastigheter selv om de har flere kjerner og tråder, (to tråder kan kjøre på en kjerne og dermed kan en kjerne utføre to samtidige oppgaver), fordi de ennå en gang skal komme med generasjon 10 og da sette opp hastighetene igjen. Så ren salgstaktikk gjør at forbrukerne lures.

Sitter her med en Dell PC fra 2012 med i3 prosessor på 2,5 GHZ og med to kjerner med hver seg to tråder dvs 4 tråder til sammen og den er vesentlig raskere enn en i3 prosessor fra 2017 med 2,1 GHz.

De nye DDR4 minnebrikkene og raskere hovedkort gir ikke så mye raskere maskiner men bruker mindre strøm, avgir mindre varme og er slankere.

Sitter også med maskiner med i5 prosessorer fra 2013 i generasjon 4 og de er også bedre på hastighet enn de vanligste i5 prosessorene i dag i generasjon 8.

Selv om i5 prosessorene kan sette opp farten ved behov (turbo), noe de fleste i3 prosessorer ikke kan, så setter leverandørene ofte ned farten på i5 prosessorene, gir dem turbo mulighet (sette opp farten ved tyngre oppgaver) og gir dem flere kjerner og tråder enn før, men grunnhastigheten er satt skuffende lavt kanskje helt ned i 1,5 GHz.

Så summa summarum så er dagens prosessorer ikke så mye raskere enn de som er 3-4-5 år eldre og det tror jeg er ren forretningsstrategi så man kan komme med ennå en generasjon senere hvor farten på de litt dyrere prosessorene kan settes opp igjen – så av ren forretningsstrategi lures vi alle av nye fancy navn på teknologier.
Men dagens prosessorer har mange av dem litt større mellomlagringsmuligheter (cache).

Har ikke nevnt Pentium prosessorer som jeg unngår fordi de er for svake for de fleste maskiner og Celeron som er aller svakest, men folk kjøper disse stort sett for å presse pc-prisen under 3500 kr. Slike maskiner vil de fleste antagelig angre seg på etterpå.

Så kanskje man ikke skal hive gamle maskiner på søpla men få noen til å sette i SSD og mer minne og klare seg med dem noen år til ?? Batteriene er nok en «akilles-hel» for batterier på gamle maskiner kan holde maskinen i gang 2-4 timer mens dagens pc-er og mac-er har batterilevetider på 6 timer eller mer avhengig av bruken.

De aller dårligeste maskinene selges fremdeles på for eksempel Power og El-kjøp og de er maskiner med Windows 10 installert på en 34 GB eMMC disk (en lagringsdisk som er loddet fast på hovedkortet og er mye dårligere på fart enn de vanlige SATA SSD og M2 SSD-er.
En slik maskin med 34 GB eMMC-disk er full på disken før man får den hjem fra forretningen og er egentlig ubrukelig. Det burde vært forbudt å selge dem selv om flere av dem koster under 2000 kr.